Jeg ønsker nå å ta alle buekorps interesserte tilbake til en annen tid, da Nordnæs Batallion var et ungt guttekorps. Byensaviser krev mye om buekorpsene, langt mer enn i dag og det var store oppslag både i Bergens Arbeiderblad, Bergens Tiende, Arbeidet, Morgen Avisen og andre lokale medier.

Denne gangen i BT som omhandler Nordneskorpset sin 60 aars feiring som alltid er og var den 3 mai. 1918 var bare to år etter bybrannen som herjet både inne i sentrum og utover imot nordnes, så ting var ikke så enkel på den tiden.

Festkomiteen var alt i gang over en måned før den 3 mai med innbydelse til soupe (festen) som den gang ble avholdt på Logen. Det var hos tobakshandleren Reimers & Søn som lå ut en list for påmelding og om ikke jeg tar feil lå den butikken i Strandgaten. "- Billet pris kr 20.- som var mye penger i 1918.

Så den 30.04.1918 kom dette oppslaget i BT.

Jeg siterer:

Nordnes bataljon
60 aar.

Kristian Bing: Nordnes buekorps og bataljon. (Ed. B. Giertsen.)

Fredag fylder " Nordnes bataljon" – og forlængst “Nordnes buekorps” – seksti aar.
Guttekorpsenes trofaste ven og historiker, Kristian Bing, har i anledningen utgit en fremstilling av bataljonens historie, bygget paa hans bok til femtiaars-jubileet for ti aar siden.
Men beretningen er nu blit fyldigere.

Boken til Bing tok for seg guttekorpsenes historie og ikke minst hans eget korps på nordnes. Bing er kjent for å ha skrevet den første boken om guttekorpsene på 1880 tallet der han mente at guttekorpsene var fra Amsterdam og guttekorps tradisjonen der ved dikene og børsen. Men vi her hjemme tenker i retning av borgerbevæpningen som ikke har mange fellestrekkene med buekorsene utseende messig.

Bing er også kjent fra å tale til bystyret for å få en politisk beslutning som avviklet politimester Salicath nekting av buekorpsenes aktiviteter i byen. Også raadet i batallionen må selvsagt krediteres med sitt brev til bystyret.

Her brevet som ble signert og sent bystyret den gangen. Årsaken til denne historien var ikke at Salicath bare var en “østlending” i bergen, men at han møtte motbør hos guttekorpsene fordi han ikke likte verken tromming eller tumulter mellom korpsene. For patriotismen var langt sterkere den gangen enn i våre dager, det var ikke lett å krysse strøkene den gangen i uniform uten å bli hetset.

Det siteres videre fra bokens omtale til Nordnæs 60 års jubileum.

- Vi griper os i at fornemme en egen glæde over, at “vor” bataljon siret i “Nygaardslaget”, at “Nordnes” fik speciel ros ved opvisningen under utstillingen i Kristiania i 1914 – Ja, vi er villig til naar som helst at sværge paa , at “Nordnes” er nr 1 og sier nogen noe andet er det av “partiskhet”.

I dette avsnittet sier Bing mye om buekorps patriotisme, lokalt i guttekorpsenes egne strøk, i byen og ellers om de var i Kristiania. For Bing sier videre: – Man harmes endnu over at studenterturnernes sabel ved turnfesten i 1890 ikke blev tildelt “Nordnes bataljon”, men et andet korps. Jovisst er man “Nordnesgutt”! Bings bok er meget underholdende.

Ka e no en turner sabel for nåkke? :-)

Mathismarkens Bataljon stilte med 107 gutter i flaggtoget og de holdt takten igjennom byen. De 3 siste årene har Nordnæs Bataillon tronet øverst, men de klarte denne gangen å stille med 98 gutter under fanen. På 3 plass kom Wesselengens Bataljon og det ikke så uventet for de glimtet både med god tromming og marsjering.

Mathismarkens Bataljon er flinke historisk til en ting og det er å gjøre det umulige, fullt og helt mulig. Om noen tippet en million at Mathismarkens Bataljon skulle vinne i 2011 for 5 år tilbake, så hadde det vært den sprøeste tippe innsatsen på jord gjennom alle tider. Mathismarkens har klart umulige bragder før og derfor har korpset overlevd igjennom alle tider.

Om en går tilbake til begynnelsen av 1900 tallet var der ikke mange i de årene rundt 1910, mens i 1914 til 1916 klarte korpset å mønstre over 500 gutter på en utmarsj. Der ble lovet både brus og boller, så bakeriet på Ladegården måtte ha stimen igang.
Også like etter krigen og der alle effektene var forsvunnet, kun fanene kom tilrette så alt helt umulig ut for Mathismarkens atter engang.

Men takket være Magnar Mymæl sin innsats, så klarte de å samle inn gå fra hus til hus,bolig til bolig, loft og kjellere ble saumfart for buekorps luer og effekter. Mathismarkens stilte med langt over 100 gutter og var med på 17 mai 1945/46. Også da fraflyttingen merktes rundt 1960 så slet høddeguttene med rekrutteringen og selv da dukket der opp en sjef som nektet utviklingen Knut Tønnessen og klarte mens andre buekorps slet og stille med 175 gutter under fanen.

På 70 tallet klarte Mathismarksguttene seg bra med en jevn oppslutning på rundt 100 aktive med små variasjoner. På 80 tallet sank oppslutningen noe og korpset holdt det gående med mellom 50 og 70 gutter. På 90 tallet kan sies å være buekorpsets “depresjons tid” med 20 til 40 gutter på det meste. Det så ut for at 110 års jublieet skulle være det siste alt i 1995/96, men da kom der igjen en ny sjef som gjør det umulige til store muligheter, Thomas Thuland.

Han mønstret på som sjef med 17 gutter på planen og han avsluttet med over 140 gutter, det er imponerende i vår tid. I 1999 møtte buekorpset motstand, mistet lokalene og fikk en landtur som var lagt utenom det vanlige. Det var som om korpset var på toppen av alle høyder som kan oppnås til å ramle ned i den dypeste dal.

Også her klarte Mathismarkens Bataljon ved god hjelp fra gamlekarene Kjetil Hagen og Stig Høisæther å få det som ble umulig til en stor mulighet. Hvem hadde trodd at kommunen ville sette et bydelshus oppe i Hødden som lå lengre bak i køen først? Og fremskaffe penger klarte kommunen også med god hjelp fra alle buekorpsene som er det mest solidariske fenomen for barn og unge i vår tid. Mathismarkens stod igjen på nedleggelsens rand, men snudde det som så umulig ut til en stor mulighet.

Rekrutteringen svinger og samfunnet, foreldrene, generasjonene endrer seg, men etter det Mathismarkens Bataljon har maktet beviser at det som kan virke umulig kan snues til store nye muligheter. Nå har ikke alle buekorpsene de samme forutsettingene med barn og skole i strøket. De må da ut å verve i bydelene og de må gå endel runder med foreldrene om deres poder får lov til å bli med i den flotteste tradisjon for barn og unge som finnes.

Nøstet ble nedlagt tidlig på 60 tallet og som nabo korpset verftets kompani har de ikke klart å ta opp buekorpset i ettertid. Interessen og iveren blandt gamlekarer og interesserte er fremdeles stor nede på Nøstet, så en skal aldri si aldri om Nøstet klarer å gjenreise korpset.

Les her i BA

Nøstets Bataljon sies å være eldre enn 1870 pga en fane som ble funnet. Også andre korps har faner med eldre årstall. Nå er det stort at en Nøstegutt er på plass til minne om korpset og en bauta som beviser at Nøstet var aktiv i strøket frem til for ca 50 år siden.

Nøstets marsj ble komponert av den kjente buekorps musikkanten fra Mathismarksgutten, Odd Walle :

Nøstets marsj

I samlet tropp, i tro og enighet vi løfter høyt vårt flagg.

På Nøstet vil vi også være med og vise hva vi kan.

Vår by har tradisjon, den verne vil vi om.

Så lover vi å være tro og stå som fanevakt

For flagget : Rett! Giv akt!

De grunnen la for alle gutter her i sine unge år.

Vi tok den arven opp. Vi går i samlet tropp

Til framgang for vår bataljon, til heder for vår by

Er nøsteguttens ry.

I disse dager trener buekorpsene, de pynter på effektene og de stemmer trommer. Uansett antall i rekkene til vanlig, så topper buekorpsene antallet til 17 mai. Til helgen så er det general prøver før 17 mai og en sørger for at en holder takten, svinger med armene og har uniformeringen i den beste orden.

Norske flagg telles opp for de skal pynte både rifler og buer på den søttende mai for den dagen er stas for store og små i buekorps. Nå er det viktig at de yngre gamlekarene ikke tar på seg uniform for har en gått av. Det selv om det kan krible for en hver gamlekar som er i 20 årene for å hjelpe de aktive.

Jeg håper vi slipper å se de avgåtte på denne dagen fordi dette er de virkelige aktives dag og barnas og de unges dag i uniform. Jeg mener at gamlekarene bør opptre i ordnede former når de tar på seg medaljene for å marsjere med korpset. Derfor bør 17 mai komiteen åpne opp for at gamlkarer får enten marsjere i hovedposisjonen på 17 mai eller marsjere foran sitt korps i flaggtoget.

I alle år fram til vår tid har foreldre holdt seg på side linjen å sett på korpset på den søttende og det virker mer som den naturlige plassen, mens damegarder bør opptre i ordnede former.
Det kan være fint å se de eldre faner med blomst på søttende mai som på buekorpsenes dag for de er stilige. Og får gamlekarene plass i eks hovedposisjonen så kan de hilse på eget og andre aktive buekorps.

Lenge leve tradisjonen!

En nydelig varm dag med sol gjorde dagen til den helt store oppe på Eidemarken lørdag den 30.04.2011. Byrådsleder og byråden kom på besøk for å åpne de flotteste buekorps lokalene i ett kommunalt bygg. Dugnadsarbeid på sitt beste sier at det er mulig å fremskaffe buekorps lokaler med egen innsats.

Gamlekarene har gjort en kjempe stor innsats over snart to år og i dag har Wesselengens et 3 etasjes hus til både seg selv og de aktive. Nede i kjelleren har en plassert lageret for de aktive, i 2 etasje kjøkken og oppholdsrom med muligheter for dataspill og tv skjerm. I 3 etg møterom og datarom.

Ellers var denne fest stunden på Eidemarken stor for gamlekarer, aktive med bergenssangen og buekorps marsjen.Korpset marsjerte i strøket og folket samlet seg på skoleplassen ved Krohnengen skole. Nå ligger alt tilrette for at Wesselengens Bataljon kan verve seg store med lokalene på skolen.

Måtte lykke og berømthet følge Wesselengens Bataljon i framtiden.

Les her

Mangt man skal forsøke seg på overfor den erke – bergenske tradisjon som en april spøk. Idag kan en komme med mange forsøk på å lure andre. Det er ikke første gangen buekorpsene er brukt i aprilspøk sammenheng. Tror ikke mange bergensere gikk på denne spøken for den var i grunnen meget god når byrådslederen ville vende den brede politiske front imot forslaget :-)

Det har vært en bort imot 100 år lang debatt og påstander rundt det å være byens eldste buekorps og det har vært dokumentasjons debatter og beretninger rundt tema. Om en tar for seg de 4 eldste som idag ekserserer i bybildet og i strøket sitt er det Skutevikens Buekorps stiftet 8 juni 1853, så følger Dræggens den 11 mai 1856,Nygårds 14 juni 1857 og Sandvikens 17 mai 1857.

Sånn er det buekorpsene i dag regner sine stiftelses dager. Mens det var litt annerledes i tidligere tider. Når et buekorps lå nede og ikke eksiserte i strøket, så regner en oppstarten på nytt som en stiftelsesdag. Dette hendte i flere av korpsene og var litt forvirrende for de som holdt det gående jevnt å trutt. Eks kom Nordnæs å gratulerte Nygårdsguttene ett år etter de hadde feiret dagen sin. Løvstakkens Jægerkorps ble stiftet i 1903 og holdt det gående til 1917 og ble tatt opp igjen alt i 1928 og regnet det årstallet som stiftelsesdag.

Ladegårdens Bataljon ble opprinnelig stiftet alt i 1855 og har faner fra den tiden og ble tatt opp i 1880 som de regner som stiftelses år. Når Ladegårdsguttene feiret jubileer i ettertid dukket der opp riktig gamle og eldre gamlekarer som marsjerte før 1880. Markens Bataljon påstår at de ble stiftet også i 1855, men lot det ligge pga krangel med Dræggens som alltid har stått hardt på at de er det eneste eldste buekorpset i Bergen.

Sånn er polemikken rundt om hvem som er eldst og når de egentlig ble stiftet, mens en står tilbake med at der finnes marginalt med dokumentasjon fra de ulike buekorpsene, så beretningene og enigheten rundt stiftelsen ble etterhvert stående. Nå har der vært buekorps aktiviteter i Bergen lenge før 1850 tallet og Kristian Bing er vel den eneste som hr historisk tatt opp bakgrunnen for buekorpsene i sin første bok.

Om en skal følge det som er berettet og kan vises til av dokumentasjon og arkivert fra tidligere tider er det uten tvil at Skutevikens er byens eldste eksisterende buekorpset. Om Markens kan finne borgen sin nede i svartediket, kan de være fra 1855 og ikke 1859 som de i dag anvender som stiftelses år. Når det gjelder så de neste buekorpsene så kunne gamlekarene den 3 mai 1907 fastslå i Nygårdsgutten Mayer sin bok at Nordnæs Bataillon ble stiftet 3 mai 1858 og Nygårds 14 juni 1858.

Blandt de nedlagte buekorpsene så er det flere som havner inn mellom de eksisterende eldste buekorpsene. Nå er det sånn at buekorps som er et lokalt fenomen med egne strøk, så ble de til så snart bebyggelsen kom opp og folk flyttet til området. Det er nok et faktum som underbygger de enkeltes buekorps sin alder. Skansens som ble til alt i 1860 kom til verden så snart der bodde folk fra Skansen og nedover imot stølen og oppe på skansen. Mens der gikk 13 år til Wesselengens Bataljon ble stiftet på en trapp på Eidemarken.

Nå var ikke buekorpsene på 1800 tallet helt kvitt bande og patriotismen sin som førte til endel buekorps slag. Noen buekorps ble nedlagt og tatt opp igjen og det mest oppsiktsvekkende var da Mathismarkens ble stiftet 15 juni 1887 mens buekorps var forbudt av politimester Salicath. Skansens ble tatt opp dette forbudts året også, så selv politimesteren kan ikke stoppe buekorpsene.
Buekorpsene er den eldste demokratiske organisasjon for barn og unge og Nygårdsguttene innførte fotballen til landet vårt som de første. Buekorpsene startet idrettslag og var de som var strøkens stolhet på den tiden.